The beginning, not the end

Kan en kjærlighet som føltes så sterk.. virkelig ha vært så... ikkeno?

Har vi tilbrakt så mange år av livet vårt, i troen på noe som aldri kunne bli?

Hva skjedde sier jeg mens jeg vrenger sjelen min frem og tilbake, for å finne de siste svarene.

Hvor var jeg roper jeg, til alle mennesker som en gang kjente.. en liten jente.. som lignet så veldig på meg..

Jeg sier jeg har ikke savn.. jeg har ikke smerte, men hjerte danser etter krefter større enn deg, enn meg, enn selve livet.. dette er selve livet.. dette er selve livet.

Hvor jeg kan kjenne at dypet mitt skriker.. etter rettferdigheten som aldri skjedde, etter kjærligheten jeg, du, alle fortjente.. etter en tilværelse laget av tro, håp og sinnsro.. etter tryggheten jeg ikke kjente..

Dette er selve livet.. hvor sinnet ikke er skyggelagt av: hvis, om, dersom.. hvor tankene kan leke ubegrenset av frykten selv.. som satte slaveriet i gang, og tok oss som gissel i vår egen uvirkelighet.

Jeg tar meg selv i å lengte etter uroen. etter kaoset du og jeg delte.. det var vårt alene, og ingen kunne røre det. Det var vi to sammen, og ingen kunne bryte det. Det var kjærligheten vi følte, og ingenting var sterkere.. helt til.. ønsket etter ekte nærhet ble større.

Ekte nærhet er ikke å utslette seg selv for den andre, ikke behovet for å eie hverandre.. ikke trangen til å kvele enhver impuls den andre måtte uttrykke.

Ekte nærhet er ærlighet mot selvet..

Jeg ønsket mer enn noe å være nær deg.. og innser nå som jeg har reist, at jeg aldri har vært nærere..

Jeg forlot deg ikke av svik, hat eller bitterhet.. jeg forlot deg av kjærlighet.. vit at jeg forlot deg av kjærlighet.. Først nå tilbyr jeg deg nærhet, først nå kjærlighet, ærlighet, mulighet.. Du kan bli du nå.. alt det vidunderlige du er.. hvis du velger det.. hvis jeg velger det.. hvis vi velger liv fremfor alt det sykdommen gjør..

... kan vi begge føle at det er nå det begynner.. og ikke at vi dør..

Nytelses-skolen del 2

Poppie har plukka poppies :oD

Også har hun spist salat... :op

Nytelses-skolen

Jeg har vært temmelig matt i noen dager nå..

Jeg tror jeg plukker opp tråden igjen herifra jeg.

Var på stranden her om dagen... for første gang på 7 år tror jeg det er nå. Det er litt lang tid å være i dvale er det ikke? Og jeg spør meg selv igjen: hvor var jeg, hva drev jeg med i alle disse årene?

Det har alltid vært en tid hvor jeg var en kunstner i livsnytelse.. hva skjedde så plutselig.. at jeg heller valgte å bli hos denne mannen som aldri feiret lykke av noe slag, som aldri følte lykke av noe slag.. bortsett fra de små blaffene han fikk av doprus og kjærlighetsrus.. gleden han kunne kjenne når han stjal naboens roser til meg(ja det hadde ikke vært det samme for han om han kjøpte de). Hva skjedde så plutselig, at jeg heller valgte å leve med, at hver bursdag var et svik og en skuffelse.. at hver vår, ble ønsket om sol og hav, svakere, mørkere til slutt.. nesten utslettet? En veldig kjær søster sa det hørtes ut, som jeg hadde sonet en lang dom.. og her står jeg nå.. "med posen i handa" utenfor fengselsmuren. Ikke helt rustet for livet riktig enda, redd for det ukjente, snart bostedsløs, fattig.. men jeg kan kjenne vinden som kjærlig stryker meg over ansiktet, og forteller meg at jeg lever.

Jeg plukket liljekonvaller på stien ned til stranden, jeg plasket med føttene mine i vannkanten, jeg plukket skjell.. ja jeg hadde til og med en mobiltelefon jeg kunne ta bilder av fangsten min med.. jeg har dere jeg kan dele det med..

Jeg er rikere enn de fleste.

Takk for at dere er her..

Shisha-evening

Jeg har vært på ferie, og det kjenner jeg veldig godt på kroppen min i dag!

Hverdagen er tilbake og minner meg på alle: should have, would have, could have.. men det er greit.. det er godt å kjenne på kroppen at jeg for en gangs skyld, har vært nettopp det: PÅ FERIE! Jeg har faktisk koblet ut, og latt tankene hvile.. mens jeg har kost meg! Det er utrolig.. og ukjent.. og alldeles vidunderlig. Hva er det jeg har holdt på med, hvor er det jeg har vært disse årene??

Jeg legger til et litt dårlig bilde av min herlige 17.mai-feiring. Middag ute med en hjertegod søster, senere på kvelden.. madrasser og puter på gulvet, arabisk musikk, sweets, fruits og veldig godt selskap.. mens det boblet i vei i vann-pipa, som spredte duft av en verden langt, langt borte. Kan det bli bedre egentlig?

Vi var skjønt enige, dette blir gjerne vår nye 17.mai-tradisjon.. og vi skal feire den mye oftere enn en gang i året ;o)

Chinaman says

Det kinesiske ordet for krise, skrives med to penselstrøk. (Står det i Mot til å forandre.. jeg fant tegnet, og ser ikke helt at det bare er to penselstrøk men ok..) Den ene streken står for fare, den andre for mulighet.

Jeg var så dum at jeg googlet det for å finne et bilde. Og fant desverre en post i et forum, av et menneske som hadde funnet ut, at tegnet riktignok betyr fare og endring/mulighet.. men det betyr altså endring i faren, slik at man får en krise, og ikke mulighet for nye ting!

Ja jeg vet.. jeg drepte litt romantikken rundt det nå.. men jeg vet det faktisk er en gang sånn, at man må nå sin bunn for å komme seg opp igjen i revidert og forbedret utgave.. Det er vel bare opp til oss selv kanskje, om vi skal se på det som en mulighet eller ikke..

Hipp hipp horaaaaaaaaaaaaaaa!

Mens alle hjerter gleder seg, har jeg emigrert og reist på landet igjen.. Jeg har prøvd å mane frem denne 17.mai-følelsen jeg hadde som barn.. eller.. som jeg trodde jeg hadde som barn.. jeg kan egentlig ikke huske at jeg noen gang har gledet meg til denne dagen, hvertfall ikke som andre barn gjorde.

Så i dag har jeg fått låne en bok som heter "Hvor er hjemme".. den handler visst om hva det betyr å vokse opp i flere kulturer. Og sånne som meg har visst en betegnelse også: Third Culture Kids!

Nå er jeg spent på om Setesdalsburkaen egentlig er en realitet, og at det er fult mulig for meg å være akkurat den jeg er, og den jeg har lyst til å være.. Jeg har alltid hatt en mistanke om det, men sluttet å stole på meg selv etter eller annet sted på veien..

Gratulerer med dagen alle!

Måtte noen ta en liten tur i mitt kjære Karl Johan for meg, og hilse Kampen Janitsjar på Stortorgets Gjestgiveri fra meg.. ingen 17. mai uten! Ha en kjempefin dag!

Take it back man!

Er det mulig å oppdage to nye favoritt-ting på så kort tid? Jeg skulle legge inn et lydklipp med et nytt dikt av min favoritt-poet.. men det ble denne nyoppdagede sangen i steden.. ja jeg gråt litt i går natt.. endelig!

Insomnia

Det er faen så kjedelig å sove alene!

Ingen å stjele dyna fra, ingen å dytte ut av senga(men bli tilgitt fordi jeg sover så søtt), ingen som kysser meg i nakken og på ryggen for at jeg skal våkne.. og definitivt ingen som serverer kaffe på senga! Huff.. jeg dresserte han godt han stakkars mannen min.. Hvem sa at jeg var en søt, lydig kone som aldri sa et pip?? Jeg var ingen av delene.. men jeg var begge deler. Vi var bare ikke et A4 ektepar kan man si.. men igjen.. hvem er det egentlig?

Min mann har vært en slave, som gjorde alt han kunne for å se meg lykkelig.. bortsett fra den ene tingen han burde ha gjort. Fra å komme fra et hjem hvor mor og søstre har danset etter hans kommando, til å måtte lære seg å lage frokost, middag, kvelds.. vaske tøy, gulv, sin kones rygg.. og servere kaffe med et smil om morgenen.. har vært en festlig reise å se på, for de som kjenner han. Jeg føler bare på sorgen jeg har hatt, hver gang det gikk opp for meg at han måtte lære enda en ting.. og at jeg tok på meg oppgaven å "oppdra" en voksen mann. Det kan ikke bli vakkert det.. hvertfall ikke når han er rusavhengig, og jeg er en medavhengig som kontrollerer, og manipulerer like mye som han gjør, for å få viljen min.. for å få dopet mitt!

Jeg skulle lære han alt jeg.. hvordan man blir en god ektemann, far, bror, sønn, svigersønn, svoger, nabo og samfunnsnyttig borger! Sånn at jeg senere kunne lene meg tilbake og nyte rusen av å ha en vellykket ektemann.

Er ikke så rart jeg er søvnløs kanskje.. man sover dårlig med dårlig samvittighet!

I'm addicted to that crouching tiger hidden dragon-shit!

Den farligste og mest ødeleggende rusen jeg noen gang har misbrukt.. den som er akseptert.. den man faktisk blir oppmuntret til. Ååå.. han er så vakker sier jeg(med min forskrudde hjerne, som ikke vet sitt eget eller andres beste) Ååå.. sier andre, mens de trampeklapper meg inn i den neste ødeleggende rusopplevelsen, til og med før jeg har fått landa fra den forrige.. Opium eller kjærlighet.. det er samme sak.. men mennesker vet ikke! Det er farlig det!

Han som er vakker.. er vakker.. men det finnes ingenting vakkert ved mitt evigvarende mønster(eller monster om du vil).

How eloquent and soft you remind me.. that love has it's forms and reasons..

Thank you.. today I love you even more.

Passe seg..

Jeg sliter litt i dag.. Jeg hadde bestemt meg for at denne nye bloggen min, skulle bli mitt fristed. Jeg skulle skrive helt usensurert og ærlig, om min sykdom og min fantastiske vekst ut av den.. til et nytt og fritt liv. Jeg tror det er for tidlig enda.. jeg er ikke så modig enda. For frykten som har styrt meg et helt liv, slipper ikke taket så lett.. hjernen min forteller at jeg må "passe meg", paranoiaen er så tydelig at jeg kan nesten ta på den, og forme en snøball av den nå.

Det er vondt å være redd.. å hele tiden være på vakt. Kanskje mannen min finner den nye bloggen min. Kanskje han leser veksten min, og mister det fantastiske bildet han har hatt av meg.. kanskje han begynner å hate meg. Jeg vil ikke det.. jeg vil ikke være hatet!

Alt det her.. kommer kanskje av at det er det første han har sagt, hver gang jeg har satt en grense for å passe på meg selv.. han har gjort et forsøk på å skjerme seg selv for smerte, med å gjøre meg utrygg.. med å kalle meg stygge ting. Han prøvde virkelig å overbevise seg selv noen ganger.. om at han hater meg, og at jeg er noe forkastelig.. sånn at det skulle bli lettere for han å gå. Den eneste han tydligvis overbeviste var meg.. Æsj det har jeg ikke tenkt på før nå.. ikke sånn på onkli..

Æsj det var ekkelt å tenke på.. jeg tror jeg takker for i dag jeg...

Shikkelakke shikkelakke...

Jeg skulle egentlig blogge om dette her om dagen, men andre tanker kom i veien.. nå får dere vite at dette ikke er en ukjent ting hos meg..

Første natten min på krisesenter var natt til første mai.. var det ikke..?

Hvertfall hadde jeg helt glemt at 1.mai er noe vi feirer i det hele tatt. Det er sånt som skjer når man lever i kaos, og har hodet i r..pa! 17. mai eller julaften.. samma det.. min eneste tanke disse årene har vært: Bare han også ikke finner ut at han skal feire med russen!

Russen har varmet opp siden skoleåret startet på høsten en gang, og nå er det klart for den store 17 dager lange festen. Jeg gikk ut for å røyke en gang i natten, og hørte at det var party på gang i nabohuset.. trodde jeg. Jeg tenkte hmm... hvem f... er det som fester på en tirsdag a??

Akkurat sånn var det ifjor også.. eller var det for ifjor? Hehe..

Jeg gikk ut 1.mai, for jeg hadde viktige ting å ordne på et kontor.. :o) Ikke la jeg merke til at det nesten ikke var mennesker å se i gatene, eller at bussavgangene var skjeldnere enn vanlig.. jeg la ut på vandring og hadde et svare strev med å finne dette kontoret jeg skulle på. Byttet buss og trikk, og kom endelig frem.. til en lukket dør! I alle dager tenkte jeg, streiker de? De stenger da ikke enda.. klokken er ikke så mange? Jeg går over gaten igjen, og får fyr av et par russejenter som sitter på kafé.. jeg slår av en prat med de, og sier de må passe godt på seg selv i russetiden, og skjønner fremdeles ingenting hehe.. Lettere skuffet vender jeg snuten hjemover, og så på trikken går det opp for meg! Haha.. så fornuftig jeg var der jeg stod.. klin gærne dama, og fortalte russejentene at de må være forsiktige og passe på..

Du er ikke helt god når du glemmer dag og dato.. og nesten hvilken årstid det er asså!

Men det går fremover da hehe.. neste år inshaAllah, er det ingen som skal overraske meg!

Dagens påminnelse.. og anbefaling

Veien tilbake til sunnhet, er et fantastisk begrep. Det innebærer at jeg får noe tilbake. I dag vil jeg forsøke å huske at dette noe, er meg selv.

"Et menneske som finner seg selv.. har en bopel som kan brukes resten av livet."

James Michener

Utdrag av "Mot til å forandre" En dag om gangen i Al-Anon 2, kan bestilles i linken her: http://www.al-anon.no/

Deretter leses en side hver morgen, i selskap av kaffe og stearinlys, etterfulgt av refleksjon og loggføring ;o) det redder livet mitt om dagen hvertfall.. en dag av gangen!

Velsignelser

Jeg har i løpet av min måneds lange flukt fra kaoset, oppdaget ting jeg ikke visste jeg hadde i livet mitt.. mennesker, hjelpere, redskaper, styrke.. Alt dette har vært rett foran nesen min hele tiden, det er bare jeg som ikke har hatt tid til å se, høre, tenke, føle.

Etter bare noen dager på landet, kunne jeg merke hvordan jeg pustet annerledes. Det var akkurat som å gjøre alt mulig, for aller første gang. Det å høre og se, med disse overnaturlige nye kreftene, var noe jeg hele tiden har snakket om med han.. eller... til han! Kan du ikke kjenne våren når den kommer, pleide jeg å si.. kjenne lukten av nyklippet gress, varmen fra solen.

Han syntes jeg var rar.. jeg var og det. Nå som jeg har avslørt, at jeg selv ikke har følt, sett og hørt våren komme, forstår jeg hvorfor han ikke ble overbevist.

Pete Doherty turning to Islam in jail

Troubled rocker Pete Doherty has reportedly turned to Islam after being imprisoned in London's Wormwood Scrubs jail.
Doherty asked for a translation of the Quran and is now "lapping it up", reports thesun.co.uk.

One of Doherty's friends said: "He's been reading the Quran since he went into segregation. He's got a lot of Muslim friends and they've been on at him for ages to study it. Now he's on his own and he's got time on his hands to study it.

"I'm surprised how much it has calmed him down as he was very on the edge inside. He definitely seems more chilled. He's lapping it up and really interested in it. I think it's helping him in there."

Doherty has been having a difficult time since his 14-week sentence began for violating probation by taking drugs.

InshaAllah :)