Insomnia

Det er faen så kjedelig å sove alene!

Ingen å stjele dyna fra, ingen å dytte ut av senga(men bli tilgitt fordi jeg sover så søtt), ingen som kysser meg i nakken og på ryggen for at jeg skal våkne.. og definitivt ingen som serverer kaffe på senga! Huff.. jeg dresserte han godt han stakkars mannen min.. Hvem sa at jeg var en søt, lydig kone som aldri sa et pip?? Jeg var ingen av delene.. men jeg var begge deler. Vi var bare ikke et A4 ektepar kan man si.. men igjen.. hvem er det egentlig?

Min mann har vært en slave, som gjorde alt han kunne for å se meg lykkelig.. bortsett fra den ene tingen han burde ha gjort. Fra å komme fra et hjem hvor mor og søstre har danset etter hans kommando, til å måtte lære seg å lage frokost, middag, kvelds.. vaske tøy, gulv, sin kones rygg.. og servere kaffe med et smil om morgenen.. har vært en festlig reise å se på, for de som kjenner han. Jeg føler bare på sorgen jeg har hatt, hver gang det gikk opp for meg at han måtte lære enda en ting.. og at jeg tok på meg oppgaven å "oppdra" en voksen mann. Det kan ikke bli vakkert det.. hvertfall ikke når han er rusavhengig, og jeg er en medavhengig som kontrollerer, og manipulerer like mye som han gjør, for å få viljen min.. for å få dopet mitt!

Jeg skulle lære han alt jeg.. hvordan man blir en god ektemann, far, bror, sønn, svigersønn, svoger, nabo og samfunnsnyttig borger! Sånn at jeg senere kunne lene meg tilbake og nyte rusen av å ha en vellykket ektemann.

Er ikke så rart jeg er søvnløs kanskje.. man sover dårlig med dårlig samvittighet!