Nytelses-skolen

Jeg har vært temmelig matt i noen dager nå..

Jeg tror jeg plukker opp tråden igjen herifra jeg.

Var på stranden her om dagen... for første gang på 7 år tror jeg det er nå. Det er litt lang tid å være i dvale er det ikke? Og jeg spør meg selv igjen: hvor var jeg, hva drev jeg med i alle disse årene?

Det har alltid vært en tid hvor jeg var en kunstner i livsnytelse.. hva skjedde så plutselig.. at jeg heller valgte å bli hos denne mannen som aldri feiret lykke av noe slag, som aldri følte lykke av noe slag.. bortsett fra de små blaffene han fikk av doprus og kjærlighetsrus.. gleden han kunne kjenne når han stjal naboens roser til meg(ja det hadde ikke vært det samme for han om han kjøpte de). Hva skjedde så plutselig, at jeg heller valgte å leve med, at hver bursdag var et svik og en skuffelse.. at hver vår, ble ønsket om sol og hav, svakere, mørkere til slutt.. nesten utslettet? En veldig kjær søster sa det hørtes ut, som jeg hadde sonet en lang dom.. og her står jeg nå.. "med posen i handa" utenfor fengselsmuren. Ikke helt rustet for livet riktig enda, redd for det ukjente, snart bostedsløs, fattig.. men jeg kan kjenne vinden som kjærlig stryker meg over ansiktet, og forteller meg at jeg lever.

Jeg plukket liljekonvaller på stien ned til stranden, jeg plasket med føttene mine i vannkanten, jeg plukket skjell.. ja jeg hadde til og med en mobiltelefon jeg kunne ta bilder av fangsten min med.. jeg har dere jeg kan dele det med..

Jeg er rikere enn de fleste.

Takk for at dere er her..