Jeg sliter litt i dag.. Jeg hadde bestemt meg for at denne nye bloggen min, skulle bli mitt fristed. Jeg skulle skrive helt usensurert og ærlig, om min sykdom og min fantastiske vekst ut av den.. til et nytt og fritt liv. Jeg tror det er for tidlig enda.. jeg er ikke så modig enda. For frykten som har styrt meg et helt liv, slipper ikke taket så lett.. hjernen min forteller at jeg må "passe meg", paranoiaen er så tydelig at jeg kan nesten ta på den, og forme en snøball av den nå.
Det er vondt å være redd.. å hele tiden være på vakt. Kanskje mannen min finner den nye bloggen min. Kanskje han leser veksten min, og mister det fantastiske bildet han har hatt av meg.. kanskje han begynner å hate meg. Jeg vil ikke det.. jeg vil ikke være hatet!
Alt det her.. kommer kanskje av at det er det første han har sagt, hver gang jeg har satt en grense for å passe på meg selv.. han har gjort et forsøk på å skjerme seg selv for smerte, med å gjøre meg utrygg.. med å kalle meg stygge ting. Han prøvde virkelig å overbevise seg selv noen ganger.. om at han hater meg, og at jeg er noe forkastelig.. sånn at det skulle bli lettere for han å gå. Den eneste han tydligvis overbeviste var meg.. Æsj det har jeg ikke tenkt på før nå.. ikke sånn på onkli..
Æsj det var ekkelt å tenke på.. jeg tror jeg takker for i dag jeg...
4 kommentarer:
Søte vakre hva skal man si ?
Kunne skrevet i timesvis etter bare å ha lest litt.....
Avhengighet er ett rart ord jeg aldri venner meg til....men forstår jo hvor jeg skal bruke det....
Men man kan av vende seg avhengighet over tid ..... men det må ta den tiden som er rett for en selv, og ikke for andre ..... og det er viktig å ikke glemme dette.
Lytte til råd er jo kjekt, men avgjørelser om sitt eget liv må man "dessverre" ta selv for å komme seg videre eller over "noe"
Tenker masse på deg, og vet at du en dag vil stå der rak i ryggen, med hevet hode og ett fantastiskt smil for å fortelle verden at NÅ har du kommet deg på topp av det målet du en gang satte deg!
STÅ PÅ ;)
Søte vakre anonym.. kjenner jeg deg, siden du vet at jeg har et fantastisk smil? :)
Du har helt rett, ordet avhengighet er vanskelig å venne seg til. Og hvis du forstår hvor du skal bruke det, så er du blant de heldige! Jeg strever litt, med å finne grensene :)
Tusen takk.. det er godt at noen har tro på at dette skal gå bra, jeg er meget forvirret i dag!
Hei igjen vennen min:)
Jeg leser og følger spent med.
Du er så tapper og jeg er så vanvittig stolt av deg!
Ja det er vondt å være redd, og å ikke alltid klare å sette fingeren på hva man er redd for, eller klare stoppe det fordømte tankekjøret!
Når man er medavhengig slutter man på ett eller annet tidspunkt å ta innover seg alle følelsene på en normal måte.
Man distanserer seg, blir ukonsentrert, og fokuset ligger alle andre steder enn hos en selv.
Prøv å akseptere at det som nå kommer frem av følelser er en del av din tilfriskning, de vonde tingene du kjenner på nå, er veien til et bedre liv, så vær takknemlig for at du igjen er i stand til å kjenne på disse tingene, så blir det lettere å håndtere dem;)
Husk at det er bare følelser, og de kan ikke skade deg med mindre du handler ut i fra dem!;)
Gjør noe du selv liker, vær snill mot deg selv og belønne deg med noe du ellers ikke ville ha unnet deg, for det har du fortjent, du har vært, og er, utrolig tøff!!!:)
Prøv å se deg selv om ett år fra nå av hver kveld før du sovner.
Hvem er du da?
Hvor er du?
Hva gjør du på?
Ikke tenk på hvordan det BURDE være, men hvordan DU vil at livet ditt skal være om ett år, enten du er alene eller ikke.
Det er DU som er i fokus nå, og det er det eneste riktige, så ikke ha dårlig samvittighet for det min venn.
Veldig glad i deg!
Jeg håper å høre fra deg igjen snart:)
Kjempestolt av deg!!
God klem og masse gode energier og tanker fra Britt:)
Vakre kvinne.. jeg er takknemlig for hver eneste følelse av smerte jeg får lov til å føle.. og for at jeg har deg i livet mitt :)
Legg inn en kommentar