Jeg har i løpet av min måneds lange flukt fra kaoset, oppdaget ting jeg ikke visste jeg hadde i livet mitt.. mennesker, hjelpere, redskaper, styrke.. Alt dette har vært rett foran nesen min hele tiden, det er bare jeg som ikke har hatt tid til å se, høre, tenke, føle.
Etter bare noen dager på landet, kunne jeg merke hvordan jeg pustet annerledes. Det var akkurat som å gjøre alt mulig, for aller første gang. Det å høre og se, med disse overnaturlige nye kreftene, var noe jeg hele tiden har snakket om med han.. eller... til han! Kan du ikke kjenne våren når den kommer, pleide jeg å si.. kjenne lukten av nyklippet gress, varmen fra solen.
Han syntes jeg var rar.. jeg var og det. Nå som jeg har avslørt, at jeg selv ikke har følt, sett og hørt våren komme, forstår jeg hvorfor han ikke ble overbevist.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar