...som jeg ikke får ha i fred.
Og helvetes internett.. som man blir funnet på!
Jeg håper at jeg snart begynner å venne meg til å være et anonymt vesen, som forstår hvor viktig det er å verne om privatlivet mitt... eller at mennesker forstår at jeg er livredd for at mannen min skal finne meg, og slutter å droppe små spor som leder til meg... eller nei vent...
Jeg håper at jeg en dag kan få slippe å leve sånn..
4 kommentarer:
Du er så sterk kjære deg at du klarer å få det livet du ønsker deg. Men skjønner at akkurat nå trenger du å være borte fra han en stund... Men det varer nok ikke så lenge skal du se, så slipper du å være redd lenger. :)
Klem Padmee
Jeg vet akkurat hvordan det er - men det går alltid bedre! Jeg kan endelig skrive til deg nå fordi jeg har brukt tid på å få tilbake kontrollen over min egen datamaskin. Har endret alle de skjulte passordene og kan nå trygt sende deg den gode hilsen og store klemmen som jeg har ventet mange uker på å sende!
Det tok tid men du verden - så godt det gjør å ha klart det alene.
Tenker på deg - håper at du fortsatt har kontakt med snuppsi?!!
STOR klem fra en multikulturell engelsk dame uten fast adresse
Hei vennen:)
Så utrolig tøff du er!!!!
Har du samme nr ennå?
Kan du ikke sende meg en mld en dag, så kan jeg ringe deg, jeg savner å snakke med deg!:)
Klem Britt
Kjære Padmee.. :o) vit at du rører meg langt inni sjelen!
Jeg klemmer deg hardt tilbake!
Kjære multikulturelle engelske dame.. jeg savner liksom litt våre lange sommerdager :o).. for en seier og en befrielse kjære.. og ikke glem hva kortet mitt sa ;o) fast bopel vettu!
God klem tilbake!
Kjære min Britt!
Håper alt er bra med deg og dine.. jeg har tenkt på deg.. og kommentaren din kom akkurat i tide.. så jeg gikk på møte ;o) og plinger deg sikkert snart..
Varm klem til deg oxo:o)
Dere er så søte alle.. takk for at dere er her!
Legg inn en kommentar